Utakt
Jeg har lengtet etter store forsamlinger
å gli fint og selvfølgelig inn i
lik den ene umistelige pappbiten som må til
for at puslespillet skal gå opp.
Lenget etter fellesskapet, flokken,
menigheten som duver i takt
langs kystene av livet, partiet
som flyter gjennom problemene
på en bred av nesten-enighet.
Ja, hele mitt liv
lengtet etter dette som kanskje ikke er: den trygge
tverrstokken mellom hjertene
som mine og andres tanker kan vagle seg på.
uten å flakse med vingene.
Dette. Men støtt
har uroen flakket i mørket bak brystbeinet mitt
og lokket meg ut under himmelen
hvor nordlyset snor seg i vinternettene
som slanger av is
og ensomhet.
Frå diktsamlinga Vagabondering, Falkeid, 1979.
Dette bildet er seld
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Å leggja ut sine eigne bilete, er nesten som å leggja ut litt av seg sjølv. Likevel: Du er velkomen til å gi tilbakemeldingar i kommentarfeltet. Har du spørsmål om bilete, pris o l, så ta gjerne kontakt: marit.totland@knett.no