På plass?

Det er ikkje alltid så lett å finna plassen sin. Heller ikkje mellom sine eigne:

30x40 cm, seld

*

Det kan vera at forma ikkje passer. 

Andre gonger er det innhaldet;

30x30 cm, seld

*

Mens eg arbeidde med dette maleriet dukka eit dikt av Kolbein Falkeid opp i tankane mine. Eller kanskje har orda hans vore der heile tida, og berre stakk seg fram i dag?

Utakt

Jeg har lengtet etter store forsamlinger

å gli fint og selvfølgelig inn i

lik den ene umistelige pappbiten som må til

for at puslespillet skal gå opp.

Lenget etter fellesskapet, flokken,

menigheten som duver i takt

langs kystene av livet, partiet

som flyter gjennom problemene

på en bred av nesten-enighet.

Ja, hele mitt liv

lengtet etter dette som kanskje ikke er: den trygge

tverrstokken mellom hjertene

som mine og andres tanker kan vagle seg på.

uten å flakse med vingene.

Dette. Men støtt

har uroen flakket i mørket  bak brystbeinet mitt

og lokket meg ut under himmelen

hvor nordlyset snor seg i vinternettene

som slanger av is

og ensomhet.

Frå diktsamlinga Vagabondering, Falkeid, 1979.

Dette bildet er seld